Lesjaverk

Fra:

Ad hoc gruppe med representanter for organisasjoner/interessegrupper fra Lesjaverk (Sletten & Verket) og Lesjaskog Einbu

 

Til:

Lesja kommune

Attention:       Planlegger Rigmor Bø

                        Medlemmene av kommunens prosjektgruppe

 

Sak:

KOMMUNEPLANENS AREALDEL, LESJA KOMMUNE

 

SVAR PÅ  INVITASJON TIL HØRINGSINNSPILL GJELDENDE AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN FOR LESJA 2009-2020  

 

Denne tilbakemeldingen bygger på gjennomgang og drøftelser av et diskusjonsutkast behandlet i et møte holdt på Lesjaverk Coop kafe 28.01.2008. Deltakere i møtet var:

 

Hanne Velure, Lesjaskog idrettslag

Ove Furuheim, Lesjaverk grendeutvalg (Sletten & Verket kretser)

Hans Enstad,               Lesjaskog grendeutvalg

Frøydis Anseth,           Lesjaverk utvikling

Aud Einbu,                  Einbu krets

Kjetil Espeseth,            Lesjaskogsvatnet fiskeforening

Halvard Nordsletten     Viltlaget for heimrasten

Tor Ziegler                   Gamle Kongevei velforening

 

Også informert, men forhindret fra å møte:

            Berit Raanaa                Lesjaverk grendeutvalg

            Mariann Skotte            Lesjaskog grendeutvalg

            Per Inge Skotte            Lesja fjellstyre

            Per Øven Øverli           Viltlaget for heimrasten

 

ØNSKE OM ÅPENT MØTE

Deltakerne oppfordrer med dette Lesja kommune om i nær fremtid å holde åpent møte for befolkningen i grendene Lesjaverk og Lesjaskog. På møtet håper vi at forslagene i det følgende kan være kartfestet som potensielle muligheter/tiltak, og at synspunkter og evt tilleggsforslag kan komme frem i en bredere krets av interessenter.

 

Møtet må ellers selvfølgelig også være åpent for interesserte blant fritidshusbefolkningen og fra andre grendelag i Lesja.            

 

OM KOMMUNEPLANEN

Kommuneplanens arealdel er en integrert del av kommuneplanen. Arealdelen legger til rette for arealbruk i tråd med de politiske vedtak som er gjort i kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som den kan danne grunnlag for rullering av kommunedelplaner i kommunen.

 

Arealdelen av kommuneplanen vil:

• Gi viktige rammebetingelser for samfunnsutvikling
• Gi føringer for fremtidige revideringer av kommunedelplaner
• Gi føringer der man på bakgrunn av arealdelen utarbeider reguleringsplaner
• Gi føringer der man på bakgrunn av arealdelen behandler byggesøknader
• Gi muligheter for langsiktige vurderinger av arealbruk
• Være et redskap for helhetlig forvaltning av areal inn mot verna områder
• Sikre vern av naturområder, kulturminner og produktive jordbruksarealer

 

FOKUS FOR denne rulleringen

Dette innspillet gjelder særlig Lesjaskog/Einbu og Lesjaverk (Sletten og Verket kretser), med arealbruk og vern i Lesjaskogsvatnets nedslagsfelt som et forenende element. Kontakt og samspill med resten av kommunen er viktig, med spesiell vekt på Bjorli/Rånå. Utviklingen av Bjorli som reiselivsdestinasjon har stor betydning for både fastboende og fritidshus-beboere i Lesjaverk og Lesjaskog.

 

• De delene av arealplanen (med bestemmelser) som ligger i Lesjaskogsvatnets nedbørfelt og nærmeste omgivelser kan søke forbilde og inspirasjon fra kommune-delplan for Trevatna i Søndre Land kommune (vedtatt 17.10.2005). En fordel med Trevatnplanen som mønster, er at den har en tilnærming til areal- og vannbruk som allerede er akseptert i både Fylkeskommunen og hos Fylkesmannen i Oppland. Dertil sikter planen mot å styrke Trevatnas rolle som fokusområde for videre næringsutvikling lokalt. Den er et godt eksempel på helhetsplanlegging.

 

• Det bør vurderes om planleggingen for Lesjaskogsvatnets nedbørfelt bør være gjenstand for en egen utviklingsprosess for dette området, som ledd i utviklingen av Lesjas overordnede arealplan. Trevatnplanen er utviklet på slikt vis.

 

Befolkningsutvikling, bosetningsmønster og areal for boliger

Grendene vest i Lesja vil gjerne være med å tilrettelegge for sikring av befolkningsgrunnlaget og tilflytting til sin del av kommunen. M.h.t. bosettingsmønsteret ønskes videre utvidelser nær eksisterende kommunale tilbud (skole/aldershjem), næringslivsområder, dagligvarebutikker og stasjonsområder. Dertil mulighet for noe spredt bebyggelse i tilknytning til gardstun, eller bebyggbare områder med større tomter. Det ønskes tilrettelegging for både selveie-enheter, så vel som leie-enheter. Boliger kan også tenkes lagt i tilknytning til, eller nær fritidsbolig-områder. Avkjøringer fra E-136 til bolig- og hytteområder må søkes konsentrert og være utformet med tanke på trafikksikkerhet.  

 

Arealer for boligbygging og leiligheter for fastboende

            I Lesjaverk, arealer for 8 – 10 boenheter

• Området mellom Ansmyr hyttefelt og Coop på Lesjaverk. Gjerne flere gratistomter
• På nedsiden av jernbanelinjen ved Solheim grendehus: Anseth gardsbruks arealer som omkranser den gamle idrettsplassen og nær den offentlige badeplassen
• Mulig boligbygging i tilknytning til eksiterende gardstun/bebyggelse (f.eks området rundt Sletten)

 

I Lesjaskog, arealer for 12 – 15 boenheter

• I Lesjaskog sentralområde, gjerne flere gratistomter.
• Spredt, – langs Øverbygdsvegen og Øverlivegen
• Spredt bygging i Einbu
• For både Lesjaverk og Lesjaskog, planbestemmelser som fremmer god byggeskikk, brukertilfredstillelse og tilflytting

 

Boligområdene vil også kreve noe tilrettelegging av infrastruktur mht vann og avløpsløsninger, elforsyning og tele-/internett-tilgang, hvor fysiske løsninger må gjenspeiles i arealkartet. Forutseenhet og helhetstenkning i forhold til fremtidige utbyggingsprosjekter kan virke besparende. I forbindelse med utbygging av gang- og sykkelvei og andre lokale veinett bør følgende vurderes:

 

• Der en ut fra arealplanen kan forutse bosteds- og fritidshusutbygging bør vann og avløpssystem forskutteres (av kommunen) og legges langs gang- og sykkelvei og nye lokale veier. Derved kan både eksisterende og nye beboere langs veien enkelt knytte seg til systemet og vesentlige kostnadsbesparelser oppnås og ”dobbelt” anleggsarbeid unngås.

 

Næringsutvikling

Når det gjelder næringsutvikling gjelder det å underbygge grunnlaget og eventuell ekspansjon av eksisterende virksomheter. Nye økonomisk og miljømessig bærekraftige initiativer ønskes velkommen og må få sine plassbehov dekket. Her er offentlig infrastruktur for de fleste virksomheter sentral. Det gjelder bl.a. at avhengighet av E-136 og jernbanen, strømforsyning, telenettverk, tilstrekkelige vann-, avløps- og renovasjonsordninger, med evt fremtidige utvidelser blir ivaretatt og kartfestet.

Dertil ligger det også muligheter for næringsutvikling i bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, for eksempel Lesjaskogsvatnet som friluftlivsobjekt, og/eller kulturminnene knyttet opp til jernverksdriften som tema for del av reiselivsutviklingen.

Reiselivets muligheter vil igjen henge sammen med opplevelsestilbud som kan tilbys, og den rekreasjonsmessige infrastrukturen som tilrettelegger for å møte etterspørselen etter opplevelser. Man må derfor planlegge for stedfestede oppsamlingspunkter hvor tjenester kan ytes og ”kassaapparatene” kan stå i det fysiske rekreasjonsnettverket.

 

            I Lesjaskog og Lesjaverk

• Arealer for eventuelle bedriftsutvidelser og nyetableringer i Lesjaskogs sentralområder.
• Arealer for eventuelle bedriftsutvidelser og nyetableringer ved Lesja sag på Lesjaverk
• Markering av Lesjaverk stasjonsområde som knutepunkt for etablering av et lokalt- og turistrettet serveringssted og med friluftslivsorienterte tjenestetilbud (f eks båt & sykkelutleie)
• Kartgjengivelse av vernede områder og kulturstigene for Lesja jernverk.
• Identifikasjon av arealer for utleiehytter i begge ender av Lesjaskogsvatnet.
• Dertil ved Tandseter, hvor arealer i Geitryggområdet allerede har en utleieenhet og hvor det i nærheten er ”fortettingspotensial”.
• Likeledes bør Tandseterområdene med seterbebyggelse kunne nyttes for utleie. Dette vil kreve bruksendringer og noe restaureringsarbeid.
• Søristuas fremtidige muligheter i reiselivssammenheng bør avklares
• Tilrettelegging med kartfesting av arealer for utvidelse av områdene for fritidshusbebyggelse i Einbu og Lesjaskog, – langs Øverbygdsvegen og i Lesjaskogsvatnets omkrets på nordsiden
• Vurdering av hele området fra Nordre Myren til Knipstugu i Lesjaverk, omdisponert til fritidsbebyggelse og friareal med etablering av en helhetlig reguleringsplan med en volumgrense for total utbygging i området. (Motivert av at fordeler og ulemper fordeles på alle grunneierne i området)
• Vurdering av området Dambrue til Skottholen.
• Kartfesting av eksisterende og mulige nye traseer /løsninger for vann, avløp og renovasjon i Lesjaskog og Lesjaverk.
• Kartfesting av grunnvannsforekomster for vannforsyning, evt med klausulerte områder i Lesjaskogsvatnets nedbørfelt.
• Kartgjengivelse av godkjente og potensielle områder for masseuttak til byggeformål
• Arealer for campingplasser, leiebåtvirksomheter og andre tjenestetilbud nær E-136 og i Lesjaskogsvatnets nærhet – kort sagt et eller flere ”sentrerete mottaksapparater” og P-plasser; toalettfasiliteter – tilrettelegging for besøk og bruk!

 

Disse forslagene kan kartfestes som potensielle muligheter, men må konsekvensutredes skikkelig før de kan fastlegges eller forkastes.

 

Landbruk

Jordvernet for dyrking, og utmarksområdene for husdyrhold, må bevares og skjøttes til beste for den type landbruksproduksjon og virksomhetsorganisering det nå og fremtidig legges opp til for landbruksenhetene i Lesjaskog og Lesjaverk.

• Dyrka mark er kartfestes.
• Mulighetene for skogbruk utnyttes og områder for kommersiell avvirkning er allerede kartfestet.

• Det er behov for å søke omforente løsninger (bestemmelser) for skogsdrift og skjøtsel mellom grunneierne og fritidshusbeboere og kartfesting av hvor slike bestemmelser gjelder.
• Likeledes er det ønskelig å søke omforente løsninger (bestemmelser) der hvor det er konflikt mellom slipp av beitedyr og fritidshusbefolkningen. Kartfesting av slike områder bør vurderes.

• Arealbestemte tiltak med kartfesting og bestemmelser for å motvirke landbruksforurensning er påkrevet.
• Arealkrevende løsninger for utvikling av kombinasjoner landbruk/reiseliv/gårds-turisme/grønn omsorg registreres og kartfestes med nærmere bestemmelser om utnyttelsesformer.

 

Utbygging og vedlikehold av infrastruktur, sonering av utbyggingsområder

Det er et betydelig behov for å videreutvikle infrastrukturen i Lesjaverk og Lesjaskog. Mye knytter seg til videre utbygging av fritidsboliger/hytter. Rekreasjonsrettet infrastruktur er vesentlig både for fastboende og for videre utvikling av reiselivet. Utbyggingen av gang- og sykkelvei gjennom både Verket, Sletten, Lesjaskog og Einbu kan ses som et betydelig løft i slik sammenheng. Arealer og traseer for vann-, avløp og renovasjonsanlegg så vel som for strømforsyning og teletjenester er allerede nevnt ovenfor, – delvis stedfestet.  Likeledes er samfunnssikkerhet et tema knyttet bl a til infrastruktur, særlig vei og bane. Følgende areal-messige tiltak og mulige tiltak bør registreres:

 

• Av trafikksikkerhetsmessige grunner bør det identifiseres strekninger av E 136 hvor man kan tenke seg å realisere traseendringer gjennom Lesjaverk, Lesjaskog og Einbu. Mangel på en lokal avlastningsvei holder utvikling i Einbu tilbake. E136 bør legges langs jernbanen. 
• Økt kraftbehov knyttet til utbyggingene vest i Lesja kan fordre ny/alternativt økt dimensjonering av høyspentlinje fra øst, og apparatanlegg til/på Bjorli.
• Sammenhengende øst/vest sykkelvei på dalens/Lesjaskogsvatnets sørside er realiserbar i kombinasjon med eksisterende skogsveier. Sløyfer kan etableres med tverrforbindelser via ”vassendene” i øst og vest, ved Tandsetra og ved Bryggen, – til den nye gang- og sykkelveien på nordsiden. En eller to sløyfer bør kunne få universell utforming.
• Likeledes er en sammenhengende trase for skiløype mellom Bjorli (Morkenløypa), gjennom Einbu, til Gruveliløypa og videre forbindelse til Gamle kongeveiløypa til Mosendsletten sterkt ønsket både av lokalbefolkningen og turister. Dette vil ogdå kreve offentlige parkeringsplasser på gunstige steder langs traseen
• Sikker kryssing av jernbana i Einbu i tilknytning til bru over Rauma.
• Skisløyfe fra Soggje til Tandsetera og tilbake på hver side av vannet kan legges der det sommerstid går stier.
• Gang- og sykkelveiforbindelse mellom Gamle Kongevei gjennom Nordre Myren hyttefelt, – langs vannet,  - til Soggje.
• Økt trykk på strandområdene, båtbruk og sportsfiske kan forventes ved Lesjaskogsvatnet og det bør derfor fastlegges lokaliteter for båtanlegg og marinaer, rasteplasser, badesteder og offentlige toalettanlegg.
• En eller flere lokaliteter for båt- og sykkelutleie, kombinert med parkeringsplass for biler bør fastlegges i hver av de to grendene.
•  Det bør også vurderes at det på noen utvalgte øyer i Lesjaskogsvatnet etableres ilandstignings- og rasteplasser for båt/kanobrukere.   

.  

Ivaretakelse av velferden

I Lesja er trivselsfremmende fysiske møteplasser trivselsskapende i seg selv. Slik bør det tiltrettelegges og videreutvikles:

 

• Aktivitets- og møteplasser for barn, ungdom og voksne (Lesjaskog skole, Lesjaverk Coop, Lesjaverk stasjon, Lesjaverk idrettsplass, Petterson’s, og Lesjaskog idrettsplass)

 

Vern og Bruk

Eksisterende vernebestemmelser og lokal kunnskap om verneverdige verdier må observeres og konsekvensutredninger nyttes for å avklare forhold mellom vern og bruk: Derfor ønskes:

 

• Kartfesting og bestemmelser for verneområder og verneverdier som krever skjermingstiltak. Viltlaget (sammen med kommune) oppfordres til rask å lage lokale kart over viltkorridorer basert på lokalbefolkningens kunnskap!
• Kanalisering av friluftslivsmessige brukere til aksepterte ferdselsårer og oppholdsteder/rasteplasser. Bestemmelser om skilting og merking av ferdselsveier og stier er påkrevet.

 

Risiko og sårbarhetsanalyse

• Gjennomføres, likesom konsekvensutredning der det er påkrevet.

 

Forhold til eksisterende planer

Eldre arealdelplaner bør revideres og revisjonene utføres med helhetsplanlegging for øye. Det vises til eksemplet Trevatnet nevnt ovenfor.

 

Temakart

Temakart som er nyttige for vurderingar rundt bruk og vern, og som kan utvikles i samarbeid med lokale interessegrupper og offentlige etater:

• Infrastrukturnettverk (VAR, Tele, Elnett, Veier/rekreasjonsmessig infrastruktur)
• Økosystemer og arter, trekkveier, biotoper, sårbarhet.
• Kulturminner
• Kvartærgeologisk kart
• Dyrka mark
• Arealer for skogsavvirkning
• Arealer hvor utmarksutnyttelse krever flerbruksløsninger.
• Vannbruk og vern
• Grunnvannsforekomster
• Oversikt over tillatte områder for masseuttak til bruk i bygging

 

 

KONSEKVENSUTREDNINGER

I henhold til forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, skal kommuneplanens arealdel alltid konsekvensutredes. Det er bare de delene av planen som gjelder framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. I praksis vil dette omfatte:

• nye byggeområder
• områder med endret utbyggingsformål (f.eks. fra bolig til næring)
• nye områder for spredt bebyggelse i LNF-områder
• områder som er båndlagt med tanke på senere avklaring